KJEMI nr. 4 - 2019

1 4 K J E M I 4 2 0 1 9 Odd Hassel 2, 3 var en pioner innen struktur­ kjemi og la grunnlaget for oppbyggingen av elektrondiffraksjon ved Kjemisk Institutt, UiO. Han er den eneste nordmannen som har fått Nobelprisen i naturvitenskap hvor forskningen ble gjennomført i Norge. Den unge Hassel Unge Hassel ble introdusert til det avanserte kjemikermiljøet i Tyskland, blant annet med størrelser som Albert Einstein, Max Plank, Walter Nernst, Max von Laue (alle Nobelpris vinnere) m.fl. av far og sønn Heinrich J. og Victor M. Goldschmidt. Heinrich Goldschmidt (1857-1937), som ble ansatt ved UiO i 1901 og la grunnlaget for den moderne kjemien ved UiO, var veileder for Hassel. Sønnen Victor M. Goldschmidt (1888-1947) la grunnlaget for den moderne geokjemien blant annet ved å introdusere strukturkjemiske metoder. En forsiktig, men visjonær strateg Hassel ble i Europa introdusert for moderne metoder til strukturbestemmelser av molekyl­ er som røntgenkrystallografi (X-ray) og dipolmoment målinger, og rundt 1930 for en ny strukturkjemimetode; Elektrondiffraksjon. Både Heinrich og Victor var med på å legge forholdene til rettet for at Hassel fikk tilgang på moderne utstyr da han i de magre mellom- krigsårene vendte tilbake til Oslo som stipen- diat med arbeidssted Mineralogisk institutt på Tøyen. Inspirert av sine erfaringer fra Tyskland, startet Hassel det møysommelige arbeidet med å bygge opp et forskermiljø innen strukturkjemi basert på flere metoder. Han startet ut bl. annet med røntgen-undersøkelser både av krystaller og pulver, hvor utstyr ble etablert ved Fysisk institutt og ved Minera­ logisk Institutt. Det eksisterte en viss kontakt mellom disse miljøene, men samtidig med at de tok i bruk røntgen var de konkurrenter både med hensyn på studenter og ressurser. Etter hvert så Hassel den nye metoden Gassfase Elektrondiffraksjon (GED) som svært lovende. Der kunne de frie molekylene studeres, noe som var avgjørende for å få økt innsyn i komplekse kjemisk utfordringer. Det første elektrondiffraksjons apparatet kjøpte Hassel for egne midler fra Oxford. Oxford-apparatet var laget av et for porøst materiale og vakuum teknikken den gang var ikke veldig avansert. Etter overflatebehandling med egnet voks fungerte apparatet tilfredsstil- lende i noen år. På slutten av 1930-årene tok Hassel initiativet til å bygge et nytt instrument, det første Oslo-apparatet. Flere internasjonale miljøer hadde foreslått at det skulle introduseres en roterende sektor over den fotografiske platen for å øke anvendbarheten av GED, det vil si for Historien om Elektrondiffraksjon 1 (GED) i Norge Artikkelserie i Kjemi om Elektrondiffraksjon (GED) i Norge Historien om Elektrondiffraksjon (GED publiseres i en serie med artikler i Kjemi. De første artiklene ble publisert i Kjemi 2 2018 og Kjemi 3 2018. I denne utgaven av Kjemi følger de siste artiklene i denne serien. I 2019 er 50 år siden Odd Hassel ble tildelt Nobel-prisen i kjemi. Dette følges opp med en artikkel om Odd Hassel og hans banebrytende arbeider. I tillegg følger en avsluttende artikkel i denne serien med noen betraktninger knyttet til elektrondiffraksjon i dag. Kari Kveseth, Dr. philos., Senior ekspert Kjemisk Institutt, Universitetet i Oslo kari.kveseth@ kjemi.uio.no/ k. kveseth@gmail. com Odd Hassel (1897-1981) – strukturkjemiens visjonære pioner